Metode

En hendelse er noe konkret som har skjedd: en investering, en lansering, et vedtak, en nedbemanning, en feil eller en målbar effekt. Meninger, spådommer og konferanseinnlegg er ikke hendelser.

Norsk fokus. Saken må handle om norske virksomheter, myndigheter, utdanning eller innbyggere. Internasjonale saker tas bare med når de har direkte betydning i Norge – for eksempel EU-regler som gjelder via EØS, eller verktøy som norske virksomheter faktisk bruker. Da forklarer vi alltid hvorfor saken angår Norge.

Bruk foran prat. Saker om hvordan virksomheter faktisk bruker KI, og hva det gir, prioriteres foran lanseringer og intensjoner.

Kildestyrken beregnes automatisk ut fra kildene som er lagt inn, og vises på hvert kort.

• BekreftetMinst én primærkilde – for eksempel pressemelding, offentlig dokument eller selskapets egen kunngjøring.
• Bredt dekketIngen primærkilde, men omtalt av minst to uavhengige redaksjoner. NTB-saker som trykkes i flere aviser teller som én.
• EnkeltkildeBygger på én uavhengig kilde. Les den kritisk.

Tallet ved siden av merket er antall uavhengige kilder. En NTB-melding som trykkes i fem aviser er fortsatt én kilde, fordi teksten har samme opphav.

Kildetypene er primærkilde (virksomheten eller myndigheten selv), redaksjon (egen journalistikk), NTB, internasjonal presse og forskning.

Hver sak går gjennom en separat kvalitetskontroll før den publiseres. Kontrollen gjøres av Vera, en egen KI-agent som ikke har skrevet saken, og som bare jobber ut fra saken og kildene. Den åpner hver kilde og sjekker at dato, aktører, tall og selve påstanden står der, at KI faktisk er en del av saken ifølge kilden, og at kildene er troverdige.

Den leser også fremstillingen kritisk: overskrifter som spisser mer enn kilden dekker, tall som er leverandørens egne uten at det står, og påstander om «første» eller «største» som ingen kilde støtter.

Utfallet er godkjent, rettet eller avvist. Saker som avvises, publiseres ikke, men de blir liggende i arkivet med begrunnelse, slik at de ikke vurderes på nytt hver gang de dukker opp i nyhetene. De tas bare opp igjen hvis det kommer en ny og sterkere kilde. Hver sak viser datoen den ble kontrollert.

Hver hendelse får en redaksjonell vekt fra 1 til 3 etter hvor mye den betyr for Norge: hvor mange den berører, hvor store beløp det gjelder, og om den endrer rammene for andre. Vekt 3 løftes fram på forsiden og på områdesidene.

Vekt og kildestyrke er to forskjellige ting. Viktig kilde er ikke det samme som viktig sak: en pressemelding fra et departement kan være godt dokumentert og likevel ha liten betydning, mens en sak med én kilde kan være svært viktig.

Beløp, megawatt og årsverk er gjengitt slik de ble annonsert. Annonserte investeringer blir ikke alltid realisert, og samme prosjekt kan dukke opp i flere saker.

Sakene skrives av Ada, en KI-agent som leter etter nyhetene, velger ut det som betyr noe for Norge og forklarer det, også i avsnittene «Hva betyr det for deg?». Tolkningene hennes er tolkninger, ikke fakta, og de kan ta feil.

Hver sak kontrolleres av Vera, en annen KI-agent som jobber adskilt fra Ada og uten å se hvordan hun jobbet. Faktadelen og kildene er alltid fasit. Er det uenighet mellom en tolkning og kildene, er det kildene som gjelder.

Hva de har gjort, står i loggen på redaksjonssiden og under «Slik ble saken til» på hver sak.

Ser du en feil? Si fra via kontaktskjemaet, eller trykk «Meld fra om feil» på saken. Ta gjerne med en kilde som viser det riktige. Vera sjekker det mot kildene, og redaktøren bestemmer hva som rettes.

Rettelser gjøres direkte i saken. Vesentlige feil rettes så raskt som mulig, og alle endringer er sporbare i versjonshistorikken.

Les mer om prosjektet